Mandag 04.11.2024 ble det holdt en paneldebatt om kunstig intelligens i jusstudenters hverdag på frokostkjelleren. Arrangementet ble avholdt av CF Oslo Futurum og Rhetorica. Dette er mine notater fra debatten, ryddet opp i og supplert dagen etter arrangementet.
Notatet er først og fremst skrevet for min egen del, men det er hyggelig å kunne dele innhold med andre. Jeg tar derfor gjerne imot tilbakemeldinger på hvordan best publisere enkelt innhold basert på notater fra arrangementer.
Oslo Futurum har tidligere samme år arrangert en livepod (live podcast) om AI i advokathverdagen med PwC (lenke til Spotify).
Deltagerne i panelet var Dan Sørensen (Saga), Knut-Magnar Aanestad (Saga) Hedda Gaupseth Mæstad (Haavind), Omid Mimotahari (Institutt for Informatikk), Sabawoon Essa (Justititabot).
Hvordan KI kan tas i bruk for å fremme læring er et godt spørsmål.
Rettsvitenskapsstudier er ikke teknologistudier, så å lære om KI i seg selv vil ikke bidra til større kunnskap om eller ferdigheter innen rettsvitenskap.
KI viser kanskje hvordan man i undervisningen produserer mye fremfor å treffe akkurat den aktive læringen, så når KI effektiviserer så forsvinner læring fordi produksjonen går mer av seg selv. Altså at KI kanskje viser at læringen var et biprodukt av det vi gjorde, ikke det vi gjorde i seg selv. Skaffer vi oss da egentlig rettsvitenskapskompetanse, eller tekstproduksjonskompetanse i dag? Førstnevnte er jo faktisk vanskeligere for KI å erstatte, men kanskje ikke umulig?
Vi bruker ikke i dag de beste læringsmetodene. Det ble sagt av Omid at notering med penn og papir skaper flere synapser og koblinger i hjernen enn å notere på en datamaskin. Her har vi da fått et verktøy for å notere, som gjør at noteringen i seg selv går raskere og vi lærer mindre av den, og så har vi ikke tatt i bruk verktøyet for å gjøre nye oppgaver som skaper flere koblinger i hjernen.
For spørsmålet om KI kommer til å påvirke våre ferdigheter innen drøfting, analyse og tolkning i fremtiden, er det interessant å legge merke til at kalkulatoren faktisk har påvirket menneskers mulighet til å regne. Muligheten til å regne er ikke noe vi savner i dag, fordi vi har kalkulatoren lett tilgjengelig, men det kan hende at verden vært et bedre sted om vi hadde hatt flere kunnskaper og ferdigheter innen regning.
Dan sier de som er «streetsmart»-e er de beste advokatene, og sier gode karakterer ikke betyr at man kan det man trenger. Dette kommer jeg til å sitere han på.
Hvis vi kan lene oss på KI så betyr det nok at det vi gjør er erstattbart av KI, og derfor ikke lurt å basere oss på som verdifulle arbeidsoppgaver.
Kanskje det er nok, ikke dumt, å be AI-en løse oppgavene, og å bare få distribuert dette ut til folk, så lenge AI-en faktisk løser oppgavene. Da må man jo bare lage et system for å distribuere svaret (og forsikre det?).
Omad sier at juksingen går ut over jukseren selv, som jo er sant, med mindre karakterene ikke betyr at man kan det man trenger for arbeidslivet. Da hjelper juksingen deg først komme inn døra et sted, hvor du så får vist det som egentlig har betydning. Sånn sett kan det gå bedre med jukserne, og da har fakultetet/systemet føkket opp og forårsaket at juksingen går ut over ikke-jukserne.
Klientene løser mer selv, nå med KI, som fjerner en del av den tidligere verdien til advokatene.
Det kunne vært lurt med innlegg-replikk-system på paneldebatter når panelet er ganske avslappet. Slik blir det kanskje flere kommentarer på hverandres utsagn fordi man føler man burde eller kan snakke tidligere om man tegner seg til replikk.
KI kommer til å gjøre arbeid mer gøy/abstrakt/teoretisk.
Omid sier det blir tøffere tider. Gir jo mening. Det er ikke lenger nok å bare kunne slå opp i lovverket. I fremtiden vil du ikke kunne fake it til you make it, slik du kan på mye nå.
Det blir nok mer press for de som er dårlige på å bruke KI-verktøy, på samme måte som det nå er press på de som er dårlige på å bruke eksisterende digitale verktøy.
KI kan sånn sett føre til større forskjeller i mellomperioden hvor det er nytt. Det kan sånn sett bli likt for oss vs de unge når vi er gamle, som for våre besteforeldre vs oss. Kanskje det er lurt å anerkjenne dette. De som ikke anerkjenner slikt får det jo mindre hyggelig. Selv om man uansett klarer seg hvis man justerer forventningene sine og tydelig ber om ting på sine premisser.
Snakker vi om fine tanker nå, eller snakker vi om forskning, og hva er forskning? Manglende kontakt med forskning er problematisk.
Vet vi egentlig hva risikoen er for fremtiden? Det kan være lett å tenke at «vi er så sykt fortapt», samtidig som det kan være lett å tenke at «mennesker finner alltid en løsning», men hvordan ser egentlig fremtiden ut om noe grunnleggende i dagens samfunn «går galt»?
For spørsmålet om hva i tradisjonell læring som vil fortsette i fremtiden, så er det jo lov til å håpe at det som fortsetter er den læringen som er god. Ny teknologi er sånn sett en «stresstest».
KI kan ikke erstatte det menneskelige, men hva er egentlig det menneskelige? Hva er egentlig grunnlaget for å si at KI ikke kan erstatte alt? Magefølelsen?
Kollegaer og medstudenter kjenner arbeidssituasjonen din bedre enn digitale verktøy. De kan til og med kjenne deg som person bedre enn deg selv på noen områder.
KI mangler fortsatt mange sanser/sensorer og mer modalitet. Det er likevel ikke gitt at dette kommer til å være tilfellet for alltid, og det kan være spennende å se for seg mulighetene til KI med flere modaliteter.
Fordi vi trenger andre i mindre grad, kommer vi til å bli mer ensomme. I dag går man på kollokvie mye for læringens skyld, og så får man noe sosialt som bivirkning. Flere slike situasjoner hvor man får noe sosialt som bivirkning, men hvor det er noe annet som er driver for situasjonen, vil forsvinne når man kan oppnå det som er driveren på en mer effektiv måte.
Det er sant at vi burde samarbeide mer og jobbe mer i team på studiene. Vi fordeler oppgaver blant oss og organiserer oss i liten grad. Organisering blir sånn sett viktigere. Jeg opplever at foreninger henger bakpå i samfunnsutviklingen, og at de har blitt mindre interessante for studenter, kanskje fordi studentene har mindre «tid til overs» og at denne «tiden til overs» har vært en drivkraft/ressurs i større grad tidligere.
Å vurdere og lære fra arbeidsmetodikk fremfor resultater/produkter kan være en interessant utvikling. I en slik fremtid blir jo da tanken om at man ikke må gi andre fordel ved å dele eget arbeid med dem, en enda større kraft som motvirker delingskulturen.
Det er sant at vi i dag velger å ikke optimalisere ytterligere fordi det ikke er så gøy eller oppleves som nyttig. Arbeidsmarkedet bruker jo ikke kunnskapen til studentene til det fulle og vet ikke hva de egentlig trenger, så hvorfor skal vi lage så sykt kompetente studenter?
Å ta i bruk KI til å rydde i rotete notater er jo faktisk veldig nyttig, fordi da kan man tillate seg å notere rotete, f.eks. ved å drøfte høyt for seg selv og notere med tale-til-tekst-verktøy.
KI brukes mye i dag til tekstbehandling- og forbedring. Også ansatte i Haavind bruker det faktisk aktivt, noe som stemmer med det jeg har hørt fra andre.
Læring endrer hjernen. Dette kan omfatte å endre eksisterende nervebaner, forsterke dem, og å skape nye. Dette er min forståelse gjennom å ha lest litt forskjellig, uten å faktisk ha satt meg helt inn i det. Det hadde vært interessant å sette seg nærmere inn i hva det er som faktisk skjer når man lærer, slik at man får bedre forståelse for hvordan folk tenker som de gjør. For eksempel: Hvorfor lærer man «feil»/»riktig», og hvorfor har man tro med varierende mengder grunnlag?
Jeg tok et kjapt google-søk for å undersøke nærmere hvordan man lærer, og fant noe kalt science of learning portal, hvor den øverste artikkelen (Neuroplasticity: How the brain changes with learning) nevner at det kan hende at i et spesifikt område i hjernen så skapes det faktisk også nye celler (ikke bare nervebaner) (hva nå enn det har å si).
I artikkelen var det også et spennende avsnitt som kan være med på å nærmere forklare dette med at det føles som om hjernen «forbinder ting med hverandre», for eksempel ved at smerte + situasjon = situasjonen er farlig, fordi du opplever smerte samtidig med situasjonen, og da kobles nervecellene sammen, så når du opplever situasjonen senere (uten smerte) så er det mer sannsynlig at nervecellene forbundet med den tidligere smerten også avfyres (fordi de har blitt avfyrt samtidig tidligere):
Donald Hebb described an important process for learning in the brain, known as Hebbian learning (1949), summed up by the phrase, “neurons that fire together wire together8.”Put simply, when two or more neurons respond or fire at the same time (i.e., from some thought, action, or event in the environment) the connection or synapse between them is strengthened, leading to a stronger association. This means that if some situation (or thought or action) is encountered in the future causing one of those neurons to respond, it will now be more likely to trigger a response in the other connected neurons, recalling and further reinforcing that association.
Legg igjen en kommentar