Wikipedia er enda et forsøk på hvordan flere kan gå sammen for å produsere felles innhold, og fortsatt en ganske god løsning. Det er likevel ikke en endelig løsning, og mye kan forbedres. Innholdet brukes av mange, men enda flere kunne vært bidragsytere, og enda mer innhold kunne blitt publisert.
Jeg har selv unngått å redigere på Wikipedia fordi retningslinjene for innholdet virker kompliserte. Jeg har dermed ikke kjent på en trygghet om at innholdet mitt kom til å bli stående om jeg la det til. Resultatet er at jeg har benyttet andre kanaler, slik som å publisere på egenprodusert studieplattform, og på egen nettside. Egentlig kunne mye innhold som i dag publiseres på andre kanaler, blitt publisert, om enn delvis og duplisert, på Wikipedia.
Jeg deltok dermed på et Wikipedia-kurs forrige uke, arrangert av Wikimedia Norge. Kurset hadde 5 deltakere, og 2 ansatte, til stede. Lærdommen fra kurset var at man bør tørre å redigere, og samtidig tåle at det man legger inn kan bli fjernet, selv om dette ikke nødvendigvis var budskapet. Jeg ble heller ikke så mye klokere på retningslinjene. Hva som hører hjemme på Wikipedia er et skjønnsmessig spørsmål, som selv om det finnes kriterier, ikke har noe helt klart objektivt svar.
Spørsmålet er hvordan Wikipedia kan være mer inkluderende, uten å miste den kvaliteten som har gjort det ledende frem til i dag. Nå med KI-tjenester er likevel Wikipedia eksistensielt truet, så det er kanskje nå mer rom for å prøve ut mer drastiske tiltak.
En udrastisk løsning er å ha et større fokus på inkludering, og å nå ut til nye grupper med brukere, slik som aktører som i dag ikke umiddelbart skriver eller har direkte interesse i å skrive passende innhold til Wikipedia. Et eksempel er selskaper som er interesserte i å presentere innhold om seg selv, men som referer til eget innhold og skriver unøytralt eller mindre relevant. Disse kan konverteres til å bli mer passende bidragsytere ved å oppfordre dem til å finne og basere seg på eksterne uavhengige kilder for det de ønsker å legge ut, og å dermed også sikre større nøytralitet og relevans.
Kommunikasjonen til noen som allerede bidrar, men uoptimalt, kan for eksempel være slik: «Ja, dette kunne kanskje vært relevant, men da måtte det hatt en mer nøytral kilde.» Nå har jeg likevel ikke helt forstått retningslinjene enda, så denne tilbakemeldingen kan forbedres.
Kommunikasjonen til en ny bidragsyter kan være: «Hei, visste du at du kan publisere innhold om selskapet ditt på Wikipedia? Innhold som hører hjemme på wikipedia er nøytralt, og det er av allmenn interesse. Om du finner kilder fra uavhengige medier som sier noe om det du ønsker å skrive om, og unngår å kun basere noe på eget innhold, er dette et grep som kan hjelpe deg med å skrive riktig.»
Bidragsytere som har mer kommersielle enn ideell interesser, kan motiveres til å bidra på «riktig» måte, og slik kan den ideelle sektoren vokse.
Hvorfor skriver jeg egentlig nå et lengre innlegg om Wikipedia?
Vi trenger bedre kunnskapsplattformer som samler verdens kunnskap. Som lar folk bidra inn i kunnskapssamlingsarbeidet, og også lar folk oppdage hvor kunnskapen slutter. Når det er mulig å oppdatere seg på et fagområde, og oppdage hvor kunnskapen slutter, er det også enklere å vite hvor man skal begynne for å komme frem til ny kunnskap på et område.
Alle de veggene som finnes mellom folk og kunnskap i dag, slik som for eksempel mangelen av åpenhet og valgfrihet i høyere utdanning, hindrer ikke bare andre fra å tilegne seg kunnskap, men det hindrer også de som sitter på kunnskapen fra å få ytterligere tilgang til ny kunnskap.
Hvis dette også interesserer deg, ta kontakt. Jeg jobber gjerne med tiltak for forbedringer på dette området. Bildet under/over er fra «Wikilunsj» 5. februar, et treff første torsdag i måneden på kontorene til Wikimedia Norge.
Legg igjen en kommentar