Målet med medvirkning må være å gi reell innflytelse. Hvis ikke hadde det blitt kalt høringsrett eller noe annet.
Den beste kilden jeg har per nå om reell innflytelse er boken “Design for, med og av brukere”, som brukes her.
Tre grunnleggende prinsipper for reell innflytelse i design er medbestemmelse, gjensidig læring og samskaping.
Medbestemmelse vil si at “deltakerne skal være med på å bestemme hvordan [det som designes] skal bli”, hvor “være med på” innebærer at noe av beslutningsmakten faktisk overføres til brukerne, hvis ikke hadde det igjen vært snakk om bare høringsrett.
Gjensidig læring vil si at “deltakerne må lære av hverandre, og om hverandre, for å utvikle samarbeid og felles visjon”, hvor deltakerne inkluderer både designerne og de som inviteres inn i designprosessen.
Samskaping vil si at “alle deltakerne må være med på å ta designbeslutninger og delta i konkret design”, hvor en metrikk på om man har fått til samskaping er om deltakerne kjenner igjen egne designvalg i sluttresultatet.
Her er et diagram fra boken om ulike grader brukermedvirkning:
Et lignende diagram brukes om medvirkning i f.eks. videregående, her er den første medvirkningstrappen jeg fant på Google:
Når jeg snakker om medvirkning refererer jeg altså til reell medvirkning og innflytelse slik beskrevet i dette innlegget. Jeg skulle ønske dette var en mer alminnelig forståelse av ordet «medvirkning», versus forståelsen som ligger nærmere en «høringsrett» som ofte legges til grunn i dag.
Legg igjen en kommentar